|
Pär Lagerkvist (1891 – 1974, Nobelprisen i litteratur 1951) kalte selv ”La menneskene leve” for en oratorisk symfoni om menneskeofring til maktens idé.
Han var alltid opptatt av den evige kampen mellom det gode og det onde i men-nesket, og hvordan dette bestemmer historiens gang, samfunnsutviklingen og menneskenes forhold til hverandre. Mye av det han har skrevet, handler om ondskapen.
Lagerkvist har en tilsynelatende absurd tro på at kjærligheten skal beseire ondskapen, selv om ondskapen bare synes å vokse og vokse.
”Jeg må ikke slutte å håpe, hvor vanskelig det enn kan være”, sier Jesus i stykket.
Lagerkvist selv var ingen kristen, men han ser på Jesus som et stort menneske.
Han forsøkte hele livet å holde fast troen på mennesket:
Jeg tror på mennesket, og på
de seirende, befriende kreftene
i det store, vidunderlige som
vi kaller kultur.
Denne utgaven av ”La menneskene leve” er tilrettelagt for
Munin av Torgny Solheim.
Premieren er torsdag 18. mars kl. 19.00 på Rosegården Teaterhus
|
